Historien om Ø.M. Fjeld2019-02-05T12:32:45+00:00

Det startet med en ung ingeniør som ikke ville jobbe for tyskerne…

Året er 1945. Den unge ingeniøren Øivind Martin Fjeld vil unngå å jobbe for tyskerne. Redningen blir et oppdrag på det lille stedet Austmarka utenfor Kongsvinger. Turbinrøret til kraftstasjonen er i en elendig forfatning og må moderniseres. Jobben høres perfekt ut for 26-åringen fra Tønsberg. Ikke bare vil han komme seg unna tyskerne, strøjobben er også en kjærkommen anledning til å tjene noen kroner – slik at han og kjæresten Ingeborg kommer nærmere drømmen om en familie. Reisen til Kongsvinger får større betydning for fremtiden enn noen kunne ha forestilt seg.

73 år senere er navnet hans knyttet til et av Østlandets ledende entreprenørselskap. Det som startet som den unge ingeniørens enkeltmannsforetak, sysselsetter i dag rundt 500 ansatte og bygger årlig for 2,5 milliarder kroner.

Øivind Martin Fjeld blir i alle sammenhenger beskrevet som en nøysom, arbeidsom, pålitelig og familiekjær mann. Og sannsynligvis vil du aldri helt forstå bedriftskulturen og verdiene i selskapet Ø.M. Fjeld uten kjennskap til historien om mannen som startet det hele.

«Jeg kom til Kongsvinger i januar 1945. Det gikk mot krigens slutt, og min bror som var bestyrer ved el-verket, ordnet med jobb så jeg slapp unna tyskerarbeidet. For en lønn av 250 kroner i måneden utførte jeg diverse tegne- og planleggingsarbeider. Turbinrøret til Brødfølfoss kraftstasjon var i en elendig forfatning, og hovedarbeidet besto i å planlegge ombygging av dette. Jeg ble innlosjert hos Jahnsrud på Austmarka. Det var en herlig tid. Krigen var slutt, og fredssommeren 1945 var en eneste lang solskinnsdag.»

Slik beskriver Øivind Martin Fjeld selv ankomsten til Kongsvinger i jubileumsberetningen som ble laget til selskapets 30 års jubileum i 1978.

Hadde tomt klar i Tønsberg

Etter halvannet års tegning og planlegging, kunne vannet stenges av og det gamle røret rives. Selv om anleggsarbeidet startet tidlig på sommeren, fryktet lokalbefolkningen at det skulle gå både vinter og vår før turbinene igjen ville gi lys og varme. Der tok de grundig feil. Allerede i oktober var kraftstasjonen i full drift igjen.

”Men det var ikke bare turbinrøret jeg var opptatt med den gangen. Den 3. august samme år giftet Ingeborg og jeg oss, så nå var vi to som bodde på hybelen hos Jahnsrud. Vi hadde ingen planer om å bosette oss i Kongsvinger-traktene. Hjemme i Tønsberg hadde vi fått boligtomt, så vi regnet med å flytte og bosette oss der. Men slik gikk ikke.”, skriver Øivind Martin i det som må være lokalhistoriens største understatement.

For slik gikk det definitivt ikke. Da Øivind Martin fikk tilbud om å overta ansvaret for byggingen av den nye driftsbygningen ved landbruksskolen på Sæter i Kongsvinger, bestemte det unge paret seg for å bli værende en stund til.

”Vinteren sto for døren, og da vi ikke hadde andre planer, takket Ingeborg og jeg ja. Vi ble innlosjert på et rom, og for Ingeborg og meg fortsatte hybellivet, med full forpleining sammen med elevene i den store spisesalen. 

Tiden på Sæter ga oss meget. Vi bodde kummerlig, men det var et rikt miljø. Det var mye fin ungdom der, og rektor Gillebos iver for å holde en høy standard i arbeide og åndelig utvikling, virket på oss alle”

Etter ferdigstillelsen av driftsbygningen fikk Øivind Martin besøk av disponenten for Kongsvinger Auto. Det skulle bygges et nytt og moderne bilanlegg i byen, og ingen passet bedre til jobben enn Øivind Martin. Slik gikk ukene og månedene, og etter hvert også årene. Det kunne være stillere og trangere perioder, men oppdragene kom jevnt og trutt.

Håpet telefonen ville ringe

I januar 1948 hadde virksomheten fått et omfang som gjorde det fornuftig å registrere selskapet Øivind M. Fjeld Entreprenørforretning som et personlig firma. Øivind Martin sørget samtidig for å få innlagt telefon i den gamle skolestuen som det unge paret leide.

«Jeg husker jeg sa til Ingeborg at det ville bli spennende å se om noen kom til å ringe. Det var stille vinteren og våren 1948, og det kunne virke som om Kongsvinger var ferdig med sine byggeplaner. Ingeborg og jeg hadde ikke store fordringer, men økonomien var elendig, og vi levde en tid fra hånd til munn. I denne vanskelige tiden søkte jeg på flere stillinger, men uten resultat. Men tingene endret seg etter hvert til det bedre. Og telefonen kom sannelig til å kime både titt og ofte.”

I juni samme år inntraff også en annen stor begivenhet i familien:

”Tor Øivind kom til verden, og Ingeborg og jeg var lykkelige over å bli beriket med en sønn. Senere kom Ingrid til verden, og vi var en familie på fire. Livet blir noe mer meningsfylt når familielivet blir beriket med barn, og det gir en ekstra driv til å legge seg i selen for å trygge hjem og famile», forteller   Øivind Martin i jubileumsberetningen.

1948 må i det hele tatt vært et minnerikt år for Øivind Martin og Ingeborg. Han skriver nemlig videre:

”Vi var så heldige at vi fikk leilighet i Kirkestredet 1. Det var en stor overgang. Nå var det slutt med å hente vann og vaske klær i Glomma. Her var det sentralt å bo og vi jublet over hvor heldige vi hadde vært.”

Startkapiten for det nyetablerte selskapet var ved årets begynnelse 5.000 kr. Ved årets slutt var det utført arbeider for kr 119 331, og fortjenesten ble 13.436,13. Familien tok i løpet av året ut en lønn på kr 4.679 – et beløp som i dagens kroneverdi ville ha tilsvart en inntekt på drøyt 96.000 kroner. Eventyret Ø.M. Fjeld startet med andre ord i det små, også økonomisk.

Sønnen tok selskapet videre

Øivind Martin Fjeld døde i 2011, 93 år gammel. Etter et langt liv med hardt arbeid og en målrettet vilje til å skape en fremtid for sin egen og andres familier, hadde han opplevd å se selskapet vokse og utvikle seg til å bli en av distriktets største arbeidsplasser. Han hadde også rukket å se sønnen, Tor Ø. sr., føre virksomheten utenfor det tradisjonelle hjemmemarkedet på Kongsvinger og videre inn i den nye tiden, ikke minst gjennom etablering av egne regionkontorer på Jessheim og Hamar.

– Jeg tror han likte det han rakk å få med seg, ikke minst det at vi lyktes med å komme oss ut av hiet på Kongsvinger. Far var jo selv en kreativ kar. Kanskje bedre på det håndverksmessige enn det strategiske, men han hadde alltid blikket rettet fremover. For eksempel var jo hele samarbeidet rundt KB-selskapene hans opprinnelige visjon. Så lenge man ikke hopper fra isflak til isflak, men i stedet sørger for å la veksten skje kontrollert og i et riktig tempo, tror jeg far ville ha støttet strategien vår, mener Tor Ø. sr.

Han er fremdeles sterkt engasjert i entreprenørdriften som styreformann. Tredjemann i arverekken, siviløkonomen Tor Øivind jr., valgte en annen studieretning enn bestefar og far, som begge var og er ingeniører. Tor Øivind jr. dro til Toulouse i Frankrike for å studere økonomi,  og i dag er det han som leder utviklingen og forvaltningen av familiekonsernets mange selskaper, både som daglig leder for ØMF Holding og selskapet Ø.M. Fjeld Utvikling, som utvikler egenregiprosjekter av ulik karakter.

I 2012 besluttet Tor Ø. sr. at det var på tide å overlate den daglige ledelsen av entreprenørselskapet til yngre krefter. Valget falt på sivilingeniøren Kjell Bjarte Kvinge (47) fra Masfjorden utenfor Bergen. Han startet på oppgaven med en tydelig utfordring fra styret: Ø.M. Fjeld skal gjøres klar til å møte fremtidens konkurranse gjennom modernisering og vekst.

Nummer seks i Norge

I dag er det ambisiøse målet i ferd med å innfris. Entreprenørkonsernet er etablert med regionkontorer og datterselskaper i en rekke byer over hele Østlandet; Kongsvinger, Jessheim, Hamar, Lillehammer, Oslo, Asker, Moss og Hønefoss. Fagbladet Byggeindustrien har rangert Ø.M. Fjeld som den sjette største byggentreprenøren i Norge, og pilene fortsetter å peke oppover.

– Ambisjonen vår er å vokse på hele Østlandet, og spesielt i den attraktive randsonen av Oslo. Vi har fått en sterk organisasjon som både gir fleksibilitet og økt konkurranseevne, sier Kjell Bjarte, som mener at stagnasjon og selvtilfredshet kan være den største trusselen for ethvert selskap.

Fremdeles i Gaupevegen

– Men selv om den teknologiske utviklingen i bransjen gjør det nødvendig å være moderne og offensive, glemmer vi aldri selskapets historie og særegne identitet, lover selskapets første øverste leder uten etternavnet Fjeld.

Hovedvirksomheten til Ø.M. Fjeld er entreprenøroppdrag mot byggmarkedet, med både offentlige og private oppdragsgivere. I tillegg utvikler selskapet en rekke større boligprosjekter i egenregi gjennom selskapet Ø.M.Fjeld Utvikling. Oppdragene for offentlig sektor spenner over alt fra skoler og sykehus, helsebygg til administrasjonsbygg og kultur- og idrettsanlegg.

Mens regionkontorene og datterselskapene har stått for en stadig større del av omsetningen, ligger selskapets hovedkontor fremdeles i Gaupevegen på Kongsvinger.