– Vær godt forberedt, følg planen og vær tydelig

– Jeg starter alltid et prosjekt med å ta en god runde på tomta. Gjør meg godt kjent med området, og tenker nøye gjennom hvordan anlegget kan rigges mest mulig rasjonelt. Hvordan vi skal løse det med vann, kloakk og strøm? Hvor bør brakkeriggen stå? Og hvordan løser vi parkering og adkomst? I hvilken ende bør byggingen starte? Alle slike forhold må avklares så tidlig som mulig, slik at jeg kan komme raskt i gang med utarbeidelsen av fremdriftsplanen. For når planen først er akseptert og omforent, er dette et dokument som jeg nesten for enhver pris vil unngå forandringer på. Strekene i fremdriftsplanen skal ikke flyttes – og dette prinsippet er helt avgjørende for at prosjektet skal ende bra.

Anleggsleder Ole Erik Gusterud er klokkeklar når han blir utfordret til å avsløre «hemmeligheten» bak 25 års byggeledelse uten større forsinkelser eller kostnadsoverskridelser. Det handler om å skaffe god oversikt, sette seg godt inn i tegninger, avtaler og kalkyler, utarbeide en solid plan – og så til slutt sørge for at absolutt alle holder seg til planen, hver eneste dag.
Etter at den tidligere tømreren med mesterbrev kom til Ø.M. Fjeld i 1994, og gikk løs på Øvrebyen videregående skole som sitt første store prosjekt, har det gått slag i slag med flere titalls vellykkede prosjekter over hele Kongsvingerregionen.
Nå senest med overleveringen av Kongsvinger Ungdomsskole til skolestart høsten 2018. I løpet av 18 hektiske måneder hadde Ole Erik og kollegaene sørget for å rive gamleskolen og bygge opp igjen en topp moderne skole i massivtre.

– Veldig mye handler om å være godt forberedt, forsøke alltid å ha oversikt og å være tydelig overfor alle du må forholde deg til i et prosjekt. Fremdrift er anleggs
lederens viktigste ansvar, og på det området kompromisser jeg aldri. Dersom du ser eller merker at noe kan bli et problem for fremdriften, må du så tidlig som mulig sørge for tiltak, enten det er å sette på flere folk eller å purre på samarbeidspartnere, sier 61-åringen, og trekker frem sene beslutninger og venting på prosjektering, tegningsgrunnlag og detaljer som de vanligste årsakene til forsinkelser.
– Jeg tror også manglende evne til å skjære gjennom, ofte kan være en årsak til forsinkelser. Som anleggsleder er du nødt til å være aktiv og pågående for å unngå at du blir sittende å vente på andre. For å unngå forsinkelser bruker jeg derfor mye tid på å fundere over forslag til løsninger og alternative fremgangsmåter som kan hjelpe de rådgivende videre. Vi tar naturligvis aldri over prosjekteringen, men vi er nødt til å pushe og sette tydelige krav for å unngå forsinkelser. Alt annet vil bare slå tilbake på oss selv.

Den sindige eidskogingen vil for de fleste virke både mild og vennlig, men ifølge kollegaene må ikke den milde fremtoningen hans forveksles med naiv ettergivenhet. Mange skal ha fått erfare at han både kan være svært tydelig og «hard i klypa» – når nødvendig.
– Det kan bli noen harde tak i prosjekteringsmøter. En gjenganger er at vi ikke får tegningsgrunnlag i tide, kanskje som en følge av at de prosjekterende har tatt på seg for mye eller nedprioritert oss. Slikt kan vi naturligvis ikke akseptere, og det har jeg med årene lært meg å være tydelig på.
– Rollen som anleggsleder høres ikke ut som en jobb for en som skyr konflikter?
– Nei, hvis du er konfliktsky, har du et problem, svarer han og rister lattermildt på hodet.
– Men altså, jeg er ingen busemann heller da. Man må jo vise normal folkeskikk, være saklig og høflig. Det er sjelden konstruktivt å kjefte og smelle. Til gjengjeld kommer du veldig langt med å være skikkelig forberedt, faglig sterk og løsningsorientert.

– Opplever du aldri ubehag i slike situasjoner?
– Da jeg ennå var fersk i gamet, kunne jeg mange ganger føle meg som en mus i hjørnet. Men dette endret seg etter hvert som jeg fikk erfaring og forsto hva som kreves i et prosjekt. Erfaringen gir deg den nødvendige tryggheten. Er du i tillegg godt forberedt og har kontroll på situasjonen, får du tillit blant dem du omgås. Dette gjelder like mye i møter med arkitekter og ingeniører som blant gutta ute på byggeplassen. Unngå nøling og usikkerhet. Det hjelper lite å skyve på problemene. En forutsetning for å kunne ta raske avgjørelser er naturligvis at du først har brukt god tid på å sette deg inn i sakene.
Og nettopp evnen – eller viljen – til å sette av nok tid til arbeidet, er ifølge Gusterud en helt avgjørende egenskap for å kunne lykkes. Mye tid. Han beskriver en normalarbeidsdag som gjerne starter ute på anlegget klokken 06 om morgenen, og som varer så lenge som.. ja, som nødvendig.
Ikke sjelden er Gusterud den aller siste som låser seg ut av brakkeriggen for kvelden, men det betyr på ingen måte at arbeidsdagen er over.
– Jeg blir ofte sittende på kveldstid med forberedelser av detaljer og løsninger. Hvis to mann står og venter på meg morgenen etter, kan jeg ikke møte opp uforberedt. Mister du oversikten eller kontrollen, er det fort gjort å begå feil. Det har jeg kort og godt ikke lyst til å oppleve.

– Er det denne frykten som driver deg, altså risikoen for kostnadsoverskridelser eller store forsinkelser?
– Ja, jeg må innrømme at den tanken skremmer meg. Å tape ansikt på den måten, er noe jeg håper jeg aldri behøver å oppleve. For det å lykkes med et prosjekt, handler jo om så mye mer enn bare deg selv. Økonomien vår, ryktet vårt og arbeidsplassene til kollegaene, alt settes i fare dersom jeg ikke gjør jobben min 100 prosent. Derfor er målet mitt alltid å levere prosjektene til avtalt tid, kost og kvalitet. Noen tror at ny tittel og litt høyere lønn er en form for belønning. Det er ikke alt. Å få tillit som leder, handler først og fremst om mer ansvar, større plikter og enda hardere arbeid.