fbpx

Verdien av å ha egne fagarbeidere:

– Stadig tøffere kamp om de flinkeste håndverkerne

Korona-effekter og nye politiske signaler gjør konkurransen om dyktige fagarbeidere stadig tøffere blant norske entreprenører. To av våre rutinerte anleggsledere forklarer hvorfor dyktige håndverkere er så attraktive for bransjen.

Anleggslederne Geir Inge Haugen og Fredrik Langfoss er ikke i tvil: Gode fagarbeidere i egne rekker har betydning for kvaliteten, engasjementet og arbeidsmiljøet.

– Det er en rekke fordeler med å ha egne fagarbeidere innen tømmer- og betongfagene. For det første ser vi at egne fag­arbeidere føler et sterkt eierskap til prosjektene vi utfører.  Det påvirker engasjementet og innsatsen. Dessuten opplever jeg at det generelt legges mer stolthet i arbeidet som blir utført av fagarbeiderne i egen bedrift, selv om man ikke skal underslå at det også finnes mange flinke folk hos våre underentreprenører, sier Fredrik Langfoss, for tiden anleggsleder ved leilighetsprosjektet Glommengata 3 i Kongsvinger.

Kollega Geir Inge Haugen, anleggsleder for prosjektet Campus Rena, er enig med Fredrik:

– Vi opplever at egne fagarbeidere hever kvaliteten på arbeidet som blir utført. Når vi kan jobbe med egne fagarbeidere som vi kjenner fra tidligere prosjekter, vet vi stort sett hvem som er best på de ulike arbeidsoperasjonene. Dette er viktig for at vi skal få et best mulig utbytte av kompetansen til den enkelte. Noen utmerker seg på armering, mens andre er gode på forskalingssystemer. Noen tømrere kan være flinke til å sette opp yttervegger, mens andre er best på gipsing, dørinnsetting, listing og lignende, sier Geir Inge.

Begge trekker også frem økt fleksibilitet og forutsigbarhet for hele organisasjonen. 

– Egne fagarbeidere gir oss en større forutsigbarhet når prosjektene skal planlegges. Har vi en god stamme av egne fagarbeidere tilgjengelig, blir kabalen enklere å legge. Samtidig gir det oss muligheten til å involvere basene og fagarbeiderne tidlig i prosjektet slik at vi kan legge opp en best mulig fremdrift for de ulike fagene, sier Fredrik.

– Når du kjenner de ansatte, blir det enklere å sette sammen lag som du vet vil fungere bra som en gruppe. Arbeidslag med godt miljø og trivsel, resulterer igjen i høyere produksjon og bedre flyt på byggeplassen, tilføyer Geir Inge.

– Hard kamp om de beste

Mange entreprenørselskaper kjemper nå en hard kamp om å sikre seg både godt erfarne og yngre fagarbeidere. I stillingsannonsene søkes det gjerne etter rutinerte fagfolk med bred erfaring, men hva betyr dette egentlig? Hvilke kunnskaper, egenskaper og holdninger setter anleggsledelsen aller øverst?

Fredrik beskriver en «god fagarbeider» på denne måten:

– Han eller hun skal være engasjert, punktlig og nøyaktig i arbeidet. Har du i tillegg godt humør, er pålitelig og nysgjerrig, vil du være en drøm for meg som anleggsleder. Gode faglige kunnskaper må naturligvis ligge i bunnen, men husk også at dette henger sammen med miljøet og holdningene til dem du jobber sammen med. Får du jobbe sammen med erfarne folk, som mer enn gjerne deler det de kan med deg, blir du raskt bedre gjennom å spørre, lære og trene. Jeg husker godt hvor viktig dette var for meg selv da jeg som ung og nyutdannet fikk jobbe med erfarne folk som villig delte sine beste tips og råd med meg.

Flere velger yrkesutdanning

Bransjens økende behov for egne fagarbeidere ser ut til å bli oppfattet i utdanningssystemet og blant de unge som står på terskelen til å velge utdanning. Ifølge Tor-Åge Brekkvassmo i Byggopp (Opplysningskontoret for bygg og anleggsteknikk) ligger søknadstallene til bygg- og anleggsfag på et stabilt høyt nivå.

– Og det er ekstra gledelig at langt flere jenter nå søker seg til de mer guttedominerte utdanningsprogrammene. UBA (Ung Bygg- og anlegg) gjør en kjempejobb med rekruttering, og de skal ha mye av æren for dette. De har blant annet laget mange filmer om bygg- og anleggsfagene, og lykkes med å få frem at bransjen er «evigvarende». Ungdom har forstått at bygg- og anleggsbransjen gir gode jobbmuligheter, samt flere spennende karrieremuligheter etter fag- og svennebrev, sier Tor-Åge Brekkvassmo.

Noe i ferd med å skje

Oppfatningen deles av Lars Christian Stømner, HR-leder i Ø.M. Fjeld. Han har inntrykk av at noe er i ferd med å skje blant de yngste:

– Jeg tror flere vil ha en jobb der de faktisk «utretter noe», altså er med å skape noe som er varig og som du kan se det synlige resultatet av. Dessuten er det nok stadig flere som forstår at det finnes mange muligheter og veier videre også etter at du har tatt fagbrevet. Skulle du finne ut at du ønsker å bygge på med mer utdanning og etter hvert kanskje lederansvar, står du i dag helt fritt med yrkesutdanning og et fagbrev på cv’en. I Ø.M. Fjeld har vi mange flinke medarbeidere som har valgt å gå den veien, og den praktiske erfaringen de har med seg med fra byggeplass, gir dem en utrolig verdifull innsikt som de kan bruke i andre roller. 

Stolte lærlingtradisjoner i Ø.M. Fjeld

Lærlingordningen i Ø.M. Fjeld trekkes ofte frem som et eksempel på hvordan en bedrift over tid kan ha stor glede av å utvikle og lære opp yngre medarbeidere. Når lærlingene føler seg godt ivaretatt, og får anledning til å jobbe sammen med noen av bransjens aller flinkeste fagfolk, etableres en gjensidig lojalitet mellom lærlingen og bedriften.

– Vi har alltid hatt en tradisjon for å ta imot og lære opp yngre medarbeidere i Ø.M. Fjeld. Helt siden selskapet ble etablert av Øivind Martin Fjeld i 1948, har det vært viktig å rekruttere og utvikle egne fagarbeidere. Slik er det fremdeles. Vi har i mange år hatt et mål om å ha minst ti prosent lærlinger ute på byggeplass, det vil si at vi til enhver tid har 25-30 lærlinger fordelt på regionkontorene og datterselskapene som vi har over hele Østlandet, forklarer Lars Christian.

– Han eller hun er faglig dyktig. Involverende og nysgjerrig, og setter seg godt inn i prosjektet og arbeidsoppgavene. Vedkommende må levere på kvalitet, være effektiv og presis gjennom arbeidsdagen og ikke minst være lojal mot bedriften og byggeplassen. Jeg foretrekker dessuten medarbeidere som er positive og løsningsorienterte. Det gjør arbeidshverdagen mye enklere og hyggeligere for oss alle, sier Fredrik.

Hva er en dyktig fagarbeider?

Også Geir Inge trekker frem nysgjerrighet og engasjement for å beskrive en dyktig fagarbeider:

– Han eller hun skal være engasjert, punktlig og nøyaktig i arbeidet. Har du i tillegg godt humør, er pålitelig og nysgjerrig, vil du være en drøm for meg som anleggsleder. Gode faglige kunnskaper må naturligvis ligge i bunnen, men husk også at dette henger sammen med miljøet og holdningene til dem du jobber sammen med. Får du jobbe sammen med erfarne folk, som mer enn gjerne deler det de kan med deg, blir du raskt bedre gjennom å spørre, lære og trene. Jeg husker godt hvor viktig dette 

2022-06-14T12:25:00+00:00