fbpx

– Jeg har lært å konstruere tak, gulv og vegger, men på skolen lærer du ikke å bygge.

På NTNU lærte han hvordan et bygg bør konstrueres. Men ingenting om hvordan byggingen skjer i praksis. Hverdagen for prosjektingeniør Edward Aas handler om å fylle på med kunnskapen som ingen universitet lærer bort. Å utvikles til en fremtidig leder i entreprenørbransjen gjøres best blant erfarne tømrere, forskalingssnekkere og byggeledere ute på byggeplassen.

– Læringskurven er bratt, men fin. Jeg lærer utrolig mye på kort tid. Når du sitter på skolebenken, er alt teoretisk. Som prosjektingeniør handler hverdagen nesten utelukkende om drift og praktiske løsninger, sier 23-årige Edward Aas, og utdyper:

– Som student var jeg for eksempel nysgjerrig på hvordan det er mulig å kalkulere hvor lang tid det tar å bygge en vegg, eller hvor mange tømrere jobben krever. Slike ting lærer man ikke på skolebenken. Og skulle det mot formodning ha stått i en eller annen lærebok, ville du uansett ikke hatt den rette forståelsen. Du er nødt til å være tett på et prosjekt, få diskutere med kollegaer og ha muligheten til å stille «dumme» spørsmål, for å få den reelle oppfatningen. Alt som skjer på en byggeplass – de mange valgene og beslutningene som må tas hele tiden – er det ganske enkelt ikke mulig å lese seg frem til. Men hvis du viser oppriktig interesse, er nysgjerrig, diskuterer og analyserer det som skjer rundt deg, vil du alltid få den hjelpen du trenger for å lære.

Edward har en ambisjonen om å bli prosjektleder. Men for å nå målet, må han først lære byggefaget av de mer rutinerte karene. Her i ivrig prat med Ole Erik Gusterud.

Våren 2017 avsluttet den unge ingeniøren bachelorstudiene ved NTNU Gjøvik. Bare noen dager senere startet yrkeskarrieren som prosjektingeniør ved Ø.M. Fjeld i Kongsvinger. Det første året var han en del av det rutinerte lederteamet for Kongsvinger Ungdomsskole, og fra i høst har han sammen med anleggsleder Daniel Granvoll ledet byggingen av det kombinerte bibliotek-, bank- og boligbygget «Samling» på Sand i Nord-Odal.

– Tar med fersk kunnskap

– Jeg er tatt imot på den beste måten jeg kunne forestille meg. Alle jeg har møtt i selskapet er hjelpsomme, hyggelige og svært villige til å lære bort det de kan. Det første året gikk i stor grad med til å observere, spørre og være nysgjerrig, nå er jeg mer med på å diskutere løsninger og ta avgjørelser sammen med Daniel. Nye problemstillinger dukker opp hver eneste dag, og selv om jeg har vært gjennom det meste av sjekklisten for ferske prosjektingeniører, innser jeg at det hele tiden er noe nytt å lære, forklarer Edward, og legger til at det aller beste er når kunnskapsdelingen går begge veier.
– Som fersk prosjektingeniør har jeg med meg fersk kunnskap om digitale hjelpemidler fra utdanningen. For eksempel merket jeg tidlig at det kunne være en nyttig ressurs for prosjektet å bruke BIM-modellen aktivt i arbeidshverdagen. Etter hvert tror jeg de andre følte at kunnskapen min i kombinasjon med modellen, kunne bidra til raskt å finne informasjon om bygget. Det føles på alle måter bedre å jobbe når jeg har noe å bidra med, ikke bare være den som hele tiden stiller spørsmål, medgir 23-åringen, som ikke legger skjul på at målet er å gå gradene til prosjektleder.

Ambisjonen er klar

– Jeg ser ikke for meg å jobbe ute på anlegg resten av livet, og ambisjonen er å tilegne meg all kunnskapen jeg trenger for senere å kunne jobbe som prosjektleder. Jeg er tross alt ikke så glad i kulde og snø, selv om det heller ikke gjør meg noe. Men det er ennå et stykke frem, og jeg er innstilt på å bruke den tiden det tar å samle nødvendig erfaring. For en prosjektingeniør uten fagbrev er det ingen vits i å sette seg ned på et kontor. Uten praktisk erfaring fra byggeplass har man ingen forutsetninger for å gjøre en god jobb.

– Det hevdes av og til at yngre ingeniører ikke forstår hvor arbeidskrevende det er å gjøre en god jobb som byggeleder. Kan du skjønne dette?
– Både ja og nei. Det stemmer ikke helt for min del, jeg er nemlig veldig klar over at du må legge ned en skikkelig innsats for å lykkes. Samtidig vet jeg jo at en del av mine tidligere medstudenter sitter med et noe urealistisk inntrykk. De har kanskje lest om en entreprenørgründer som har hatt suksess, og som i dag kjører fin bil og lever et tilsynelatende komfortabelt liv. Eller så drømmer de kanskje om en stilling som rådgivende ingeniør, med varmt kontor og behagelige arbeidsdager. Mange av disse vil nok ganske sikkert gå på en smell før eller siden, særlig hvis de havner i entreprenørbransjen. Her er det hard jobbing, utendørsaktiviteter og lange arbeidsdager som gjelder – og det tror jeg man bare må godta hvis man ønsker å stige i gradene. Slik er i alle fall utsiktene i Ø.M. Fjeld, og det er helt i orden for meg. Jeg er innstilt på å legge ned det som kreves for å nå målet om en gang å få ansvaret for et Ø.M. Fjeld-prosjekt.

2019-03-05T11:43:21+02:00