Per Arne Wolden har ansvaret for byggingen av 213 leiligheter og en byggekontrakt verdt 455 millioner kroner – uten at det tar fra ham nattesøvnen. – Hvis du forbereder deg grundig før byggingen starter, så har du kontroll på de fleste problemene som kan oppstå, sier den rutinerte prosjektlederen for Saga Terrasse.
I 1997 tok den tidligere tømreren og betongarbeideren fatt på sitt første oppdrag som prosjektleder i Agathon Borgen AS (nå Backe Romerike). I 2004 ble han en del av Ø.M. Fjeld-konsernet. Med sine snart 1250 leiligheter på samvittigheten har få mer erfaring med større boligprosjekter enn Per Arne Wolden. Sommeren 2020 skal han ha ferdigstilt de 213 leilighetene i byggetrinn 1 og 2 i prosjektet Saga Terrasse på Jessheim.
– Den åpenbare fordelen med å bli eldre, er at du samler verdifull erfaring. Dermed blir det vesentlig enklere å være forberedt på hva som kan komme. Noe av det første jeg gjør under planleggingen av et nytt prosjekt, er å tenke gjennom tidligere prosjekter og forsøke å forestille meg alle slags situasjoner som kan skape problemer. Intuitivt vet jeg ganske godt hva som er viktig å forberede, sier 53-åringen, og utdyper:
– Helt konkret starter jeg alltid med å prosjektere mest mulig og lage meg en foreløpig gjennomføringsplan med milepeler. Jeg lager også en strategi for innkjøpene. Hvordan skal vi få de beste prisene? Er tilbudene i kalkylen gode nok? Hva må avtalene regulere for å unngå at noe glipper og vi blir påført ekstra kostnader? Hvem skal for eksempel stå for lifter og kraner? Skal du unngå økonomiske snubletråder, er du nødt til å avklare hva som er entreprenørens og underentreprenørens ansvar. På den måten får du også et mye ryddigere forhold til samarbeidspartnerne dine. Samtidig vurderer jeg hvilke samarbeidspartnere jeg ønsker å ha med for å gi prosjektet nødvendig trygghet, ikke nødvendigvis til laveste pris. Kort sagt bruker jeg tiden mellom kontraktssigneringen og gravingen til å kartlegge og planlegge så mye som mulig. Jo mer jeg sørger for å forberede, desto mindre blir risikoen for at noe skal gå galt.
– Men alle kan ikke ha mer enn 20 års prosjektledererfaring, Per Arne – hva er dine viktigste råd til yngre prosjektledere som føler seg usikre?
– Det aller viktigste er å lage tydelige planer med frister. Du bør også være veldig nysgjerrig på løsninger og lytte til mer erfarne folk. Still spørsmål, og vær hele tiden på utkikk etter smarte løsninger. Er du helt fersk, så still krav om at du vil ha med gode krefter på drift, for eksempel en erfaren anleggsleder. Dette er viktig for å skape deg et handlingsrom. Tenk også hele tiden som en kremmer. En kollega sa en gang noe enkelt og smart: Hvis du klarer å selge hver krone for 1 krone og 15 øre, vil prosjektet alltid gå bra. Du må bestandig vite hva du har i lommeboka, og så handle billigere enn dette. For øvrig må du være forberedt på å legge ned all den tiden som behøves for å ligge foran i planleggingen. Å lede et prosjekt er ikke en åtte til fire-jobb, i alle fall ikke i perioder.
Hardt arbeid vet forresten Per Arne mye om. Ikke minst prisen du risikerer å betale hvis du utfordrer dine egne grenser.
– Jeg jobber nok ganske annerledes i dag enn jeg gjorde de første årene, ikke minst som følge av at jeg gikk på en smell for rundt 10 år siden. Jeg var i ferd med å avslutte Jessheim Hageby, og drev samtidig med forberedelsene til to nye prosjekter, da det plutselig gikk galt en dag på kontoret. Jeg fikk skjelvinger, store smerter i magen og brystet, og mistet delvis synet slik at jeg bare kunne skimte halve hodet til kollegaen jeg satt sammen med. Etter å ha blitt kjørt til sykehuset i ambulanse, konstaterte legene at symptomene skyldtes utmattelse. Jeg hadde tøyd strikken for langt, forteller 53-åringen, som erkjenner at hendelsen ble en seriøs tankevekker:
– Heldigvis var jeg i gang igjen etter en 14-dagers sykemelding, men opplevelsen var såpass ubehagelig at jeg bestemte meg for å gjøre ting litt annerledes. Jobbe smartere, mer rasjonelt og med mer hjelp fra dyktige kollegaer rundt meg. I stedet for å bli sittende i time etter time på kontoret hver eneste dag, prøver jeg nå å holde meg til normalarbeidstiden – og heller ta noen langøkter innimellom. Særlig i tiden frem mot byggestart. Det er jo i denne fasen du som prosjektleder legger det viktigste grunnlaget for om prosjektet skal bli vellykket eller ikke, mener Per Arne, og innrømmer at engasjementet noen ganger kan bli misforstått av omgivelsene.
– Det hender jeg får høre av medarbeiderne mine at jeg gnåler for mye. At jeg maser om ting som jeg ikke burde mase om. Det føles kanskje slik, men forklaringen er at jeg ukentlig tar en kvalitetsbefaring på byggeplassen, og etterpå følger opp med kritiske spørsmål til organisasjonen min. Jeg prøver bare å være på, og å se ting som kanskje ikke er så lett å oppdage for den som befinner seg på byggeplassen hele tiden. Dette kan sikkert oppleves masete der og da, men i lengden er vi nok enige om at det er ganske smart. Spørsmålene blir en slags reminder fra en som ser ting litt fra utsiden, og vi får tatt tak i ting med det samme. Jeg tror prosjektleders tilstedeværelse og synlighet i driften er litt undervurdert.
– Etter mange år i bransjen, er det fremdeles mulig å ha det morsomt og spennende på jobb?
– Svaret er uten tvil ja. Når jeg diskuterer yrkesvalg med ungdommene hjemme, pleier jeg å si at det aller viktigste er at du aldri skal grue deg til å gå jobb. Selv har jeg ikke følt det slik en eneste dag siden jeg ble prosjektleder. Jeg er nesten like nysgjerrig nå som da jeg var en fersking, og jeg liker fremdeles følelsen av å få ting til å flyte og finne nye løsninger.