Alina er universitetsutdannet koreograf, og har i tillegg jobbet som profesjonell ballettdanser med hele verden som scene. Blant annet i Tyrkia, Kypros samt et lengre opphold i Kina som hun brukte til å lære seg det kinesiske språket. De siste årene har hun også drevet et dansestudio i millionbyen Kharkiv.

Da Putins soldater gikk løs på byen med tanks og dødelige raketter, så alenemoren ingen annen utvei enn å flykte fra landet. Ferden gikk vestover, og sammen med sin fem år gamle sønn ankom hun Kongsvinger i april.

Nå har Alina funnet seg godt til rette med leilighet og barnehageplass for sønnen. Fremtiden for det krigsherjede hjemlandet ser fremdeles mørk ut, og hun er mentalt forberedt på å bli værende i Norge, kanskje for alltid. Selv om det kan bety at hun ikke vil få brukt bachelorgraden i koreografi slik hun gjorde før krigen, og samtidig må velge seg et helt annet yrke enn det hun har jobbet og slitt så hardt for.

Vanskelig å leve av kultur

– Norge har mange færre innbyggere, og det blir nok ikke så enkelt å få en heltids jobb innenfor kultursektoren. Men jeg ønsker å gi sønnen min en god fremtid, og da tror jeg at Norge vil være det beste utgangspunktet. Om det betyr at jeg må bruke utdannelsen min annerledes enn jeg har vært vant til, så er jeg innstilt på å gjøre det som kreves. Og det aller viktigste jeg kan starte med, er å lære meg norsk språk og kultur, sier hun ivrig, på imponerende korrekt norsk.

For å sikre at læringen blir mest mulig effektiv, har hun gjennom et samarbeid mellom GIV (Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring) og entreprenørkonsernet Ø.M. Fjeld fått mulighet til en dags ukentlig språkpraksis ved selskapets hovedkontor på Kongsvinger.

Hver mandag følger hun tett på rådgiver Kaja Maaø Hara, som blant annet er ansvarlig for rekruttering og kompetanseutvikling i konsernet som teller over 600 ansatte og har regionselskaper over hele Østlandet.

– Verdifull kompetanse

– Alina følger med meg i intervjuer og screeningen av kandidater. Hun er en veldig ryddig og systematisk person, og har dessuten en bakgrunn som gjør henne til en god diskusjonspartner når søkere skal vurderes. Å finne de riktige menneskene handler om mye mer enn karakterer og utdanning. Vi skal jo først og fremst finne kandidatene som har den rette motivasjonen, er ambisiøse og som forstår hva som kreves for å lykkes. Selv om dans og koreografi i utgangspunktet ikke har så mye til felles med byggebransjen, er Alina en ressurs når det gjelder å gjenkjenne en del av egenskapene vi ser etter, sier Maaø Hara, og viser til at norske bedrifter ifølge NHOs kompetansebarometer har et udekket kompetansebehov. Samtidig tilføres det norske arbeidsmarkedet tilflyttere med verdifull kompetanse. Flere bedrifter sliter dessuten med å få tak i kvalifiserte søkere via tradisjonell rekruttering der man lyser ut en stilling med spesifikke krav, og venter til rett kandidat dukker opp.

– Et alternativ kan være å vurdere kompetanse ut ifra andre kriterier enn hva man tradisjonelt har gjort. Kompetanse er så mye mer enn et papir på en gjennomført utdannelse eller kurs. Om man er villig til å tenke alternativt, tror jeg det blir lettere å tette kompetansegapene. Alle forstår at en profesjonell ballettdanser ikke kan være slurvete, og denne perfeksjonismen kan fint overføres til andre bransjer, mener Maaø Hara, og roser kollegaens vilje og fremdrift i språklæring:

Rådgiver Kaja Maaø Hara i Ø.M. Fjeld roser innsatsviljen og disiplinen til ballettdanseren og koreografen Alina Slavinska. – Hun lærer veldig raskt, og jeg opplever henne som en god diskusjonspartner når jeg skal vurdere kandidaters personlige egenskaper, sier Kaja.

– Hun lærer imponerende raskt, og er ikke minst veldig nøye og disiplinert. Hun er opptatt av at grammatikken skal være korrekt, og noterer systematisk hver gang hun kommer over et ord eller uttrykk som hun ikke forstår. Det krever innsats å lære et helt nytt språk i et fremmed land, særlig i en bransje med mange faguttrykk, men jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å beherske norsk språk og kultur godt nok til å kunne være en god ressurs, nærmest uavhengig av hvilken bransje hun etter hvert havner i, mener Maaø Hara.

Ønsker en fremtid i Norge

Selv om hun både følger norsk språkundervisning og ser mye på norsk tv, mener Alina at det å få lære språket gjennom virkelige situasjoner, er den mest effektive metoden.

– Norsk og ukrainsk er nokså forskjellig grammatisk. I tillegg er det ennå litt uvant bruke latinske bokstaver i stedet for det kyrilliske alfabetet. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å lære språket og kulturen så godt at jeg kan bli kvalifisert til en jobb i Norge. Det må jeg bare. Dessverre er det usikkert om hjemlandet noen gang vil bli trygt for sønnen min å vokse opp, men heldigvis trives vi godt på Kongsvinger – og jeg gleder meg til å lage en fremtid for oss her.